17. mai er vi så glad i…

Posted on May 17, 2012 by sirenia

 Regnet silte ned da jeg sto opp tidlig i morges på selveste 17.mai. Å nei, tenk på alle barna som blir skuffet da tenkte jeg, ikke bare barna forresten for jeg hadde tenkt å dekorere terrassen den aller første 17 mai i nytt hus.

Tenkte å følge min mors tradisjon som elsket 17 mai, ikke uten grunn da hun opplevde fem lange år av sin ungdomstid under tysk okkupasjon. Min far, krigsseileren, var ikke fullt så begeistret for dagen. Hans fem år lange år på havet under krigen og tiden etterpå, særlig politikernes svik, gjorde han passe lunken til feiring med brask og bram.

Han gjorde som jeg, holdt seg hjemme på dagen, festkledde og bunadskledde besteborgere er ikke akkurat yndlingsmøtene. For hva er vel vakrere enn å se solen tvinge seg fram fra mørke skyer, skinne på nyvaskede hus og natur, skinne i flagg som blafrer og på alt det grønne som spretter i yr glede over våren?

 

Et lite møte med naboen på stranda, begge enda i morgenkåpene, var jo også et morsomt 17 mai innslag. Hun skulle gå i tog med glade barn, jeg skal stelle i stand til middag med den kjæreste som kommer senere på dagen.

 

Her er huset ferdigmalt, den nye ytterdøra har kommet på plass og det gamle skiltet en tante porselensmalte er skrudd på plass, her bor Sirenia og sønnen, og det er plass til flere på skiltet også…

Med disse ordene, og et par tre bilder, ønsker jeg dere alle en hyggelig 17. mai! Vi feirer friheten, våren og skjønnheten, det kan vi sikkert alle samles om, uavhengig tro eller viten :)

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , , | 19 Comments

Adm. Sirenia

Posted on May 11, 2012 by sirenia

Ikke visste vel jeg at jeg hadde slike sjefetendenser (andre kanskje) men det har jeg visst. Kan godt like å både peke og bestemme fra sofaen jeg, hvilket jeg gjør rett som det er nå.

Utbyggingen er stor så den ble delt opp i ytre og indre, del 1 og del 2, hva jeg kunne få til på den indre delen var avhengig av hva den ytre delen kostet. Man har da budsjetter å holde seg til må vite. Her for et par tre uker siden falt dommen, bygg videre eller grei deg med det ytre!

Dommen var av det hyggelige slaget så nå må alle valgene gjøres, nytt kjøkken eller ikke, peisovn eller ikke, hva med veggene og ikke minst hva med gulvene? Og hva med fargene, kaldt eller varmt, klassisk eller trendy, hva vil jeg bygget skal fortelle om meg? For et bygg er ikke bare et bygg, det signaliserer stil, økonomi, klasse og status, særlig her på Norges Solkyst da…

Siden økonomien har sine rammer, siden jeg jo liksom ikke er en materialistisk fasadeperson (det var visst før det) siden jeg liker, ja hva liker jeg egentlig, spør jeg innimellom småforvirret eller mer. Tror jeg får gå for fort og gæli jeg, kan ikke bruke masse tid på kataloger og besøk i div utsalg.

Som sagt så gjort, hvorfor bruke Ikeakjøkken hvis den lokale leverandøren kan konkurrere på pris og samtidig både gi anbud, komme på befaring og montere det for meg? Samme med peisovn, hvorfor vingle i valgene, tok den første og beste jeg, den passer perfekt til plassen og bruken, så leverandøren har allerede vært her og tatt mål.

Og på veggen, jo da, der henger maleren og maler huset så hvitt så hvitt. Kunne godt tenke meg grått med hvite vindusrammer, men selv ikke Sirenia bestemmer alt…

Men jammen bestemmer hun og styrer så det holder, tror nesten roret styrer seg selv jeg ;-) God helg godt folk :)

http://sirenia.bloghog.no/2012/04/01/ror-eller-ratt-eller-bare-ror/

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , | 34 Comments

Barn av Regnbuen

Posted on April 26, 2012 by sirenia

Regnet siler ned, og den svake vinden østfra får dråpene i regnet til å renne sakte nedover vinduene ute. Det renner inne også, nedover egne kinn. Jeg ser på rosemarkeringen fra Oslo og hører sangen fra 40.000 struper synge ”Barn av regnbuen”. ”Sammen skal vi.. hver søster og hver bror..” Budskapet er så enkelt, så berørende, men også så vanskelig. For noen.

ABB forsøkte å bruke sangen som eksempel på marxistisk indoktrinering av våre barn i skole og oppdragelse. Men nå har vi tatt sangen tilbake, og vist med en styrke i antall frammøtte at sangens budskap er større enn hans. Vår tro på kjærlighetens budskap og fredens budskap er større enn budskapet å skape og støtte frykt, splitt og hersk ideologi.

Vi er alle barn av regnbuen, alle, og vi lever side om side med ulike farger på huden, ulike tros/livssynsverdier, ulike levemåter og ulike politiske tanker, holdninger og meninger. Alt er ikke perfekt, det finnes ulikheter som skaper grobunn for ekstremisme, enten den kommer fra ytterste høyre eller ytterste radikale islamistiske fløy.

Jeg følger med på rettsaken ja, når jeg ikke driver med å bygge huset mitt, og det ripper opp i de gamle traumene og de gamle spørsmålene får ny aktualitet, er det sykdom, personlighet, galskap eller ondskap som får noen til å begå grusomme handlinger mot andre?

Men aller mest fortsetter jeg å bygge huset mitt, det blir stort, og det største av alt er grunnmuren som ble bygget på opplevelsene og erfaringene jeg engang fikk, nemlig at det alltid er mulig å vende vondt til godt, svart til hvitt, styrket ikke svekket, jeg kan, jeg skal og jeg vil bygge et stort hus med varme, inkludering og omsorg for alle andre. Inkludert dem som skader andre, ikke minst dem…

 

 

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 78 Comments

“Monstermaster”

Posted on April 15, 2012 by sirenia

Lys og varme vil vi ha, og i dag hurtig nett, men monstermaster, nei det vil vi ikke ha. Det ødelegger naturen og reduserer skjønnheten i det naturskapte, gi oss heller enn foss.  Foss eller ikke, for noen er en enkel telefonstolpe en monstermast, som vedkommende er blitt besatt av å få bort. For på stolpen er det et virvar av ledninger spredt utover, og de skal bort.

I gamle dager var det annerledes, da betydde telefonstolpen bare lys og varme og kontakt med andre gjennom telefonen. Naboen hadde sågar boks til å legge kroner på for å få sin nødvendige strøm. Og katten brukte stolpen til å klatre i, iallfall engang, og han måtte reddes ned pga redde småjenter som gråt sammen med kattens intense mjauing.

Nå er den gamle telefonstolpen flyttet, den står på naboens grunn, den forsyner fem-seks husstander med strøm og bredbånd, med unntak av en som fortsatt har parabolantenne til TV. Hun vil selvsagt også ha TV og bredbånd på kabel, det er det raskeste og tryggeste. Men naboen nekter flere ledninger på stolpen.

Så altså, er lufta fri for alle, kan vi jo spørre? Kan naboen bestemme hvem som skal få eller ikke ha ledninger over sin grunn, i lufta? Sjøen er ikke fri for alle, førstelinja til sjøen eier til møllabakken, men er lufta fri for alle, eller kan den som eier grunnen stolpen står på bestemme hvem som skal få og ikke, og kanskje holde noen utenfor?

Altså grunnens eier er kjent, stolpens eier er det strømselskapet eller kommunene, og hvem eier retten til å bestemme hvem som får være på stolpen, er det grunneier eller eier av stolpen, for lufta er vel fri for alle, er den ikke? Hva sier loven? Noen som vet? For å krangle med naboen trenger vi ikke, om vi kan slippe vel?

Ellers er det veldig april, sola skinner, hagla hagler, det er omskiftelig og om hverandre, nytt vindu er kommet på plass i lillestua og jeg leker klatremus gjennom kjøkkenvindu i påvente av ny dør i morgen ;-)

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , | 11 Comments

“Min Kamp”

Posted on April 12, 2012 by sirenia

Det er påskeaften og jeg kan lene meg godt tilbake etter vel utført jobb. Her om dagen oppdaget jeg dem. Igjen. Jeg trodde jeg hadde utryddet dem for godt etter en effektiv massakre en for en, alle for en type. Men neida, monstre lar seg ikke så lett massakrere, de dukker frekt opp igjen. Og igjen.

Ekle krek, ikke ulikt andre krek, har det med å være frekke og innpåslite og befinne seg på steder de ikke skulle. Jeg kjenner hjertet banke bare jeg snakker om det, jeg hisser meg opp og kjenner hjertet dunke hardt. Vekk vekk, krever det blodtørstig.

De første gangene jeg så dem tok jeg ikke notis av dem, i høstmørket er det så mangt et kryp og krek som dukker opp, tiltrukket av lys og varme. Men så ble de flere, mange flere, de svirret rundt og lot meg ikke være i fred. Jammen i jøssens navn da mann, hvem er dere egentlig, bannet jeg.

Og når fienden endelig ble identifisert, var veien kort til den endelige løsningen, trodde jeg. Utstyrt med det beste våpenet, innsatsen, viljen og besettelsen, innrømmer det gjerne, gikk jeg til verks. Grundig. Ikke en mørk krok ble unnlatt saumfaring, krekene og krypene skulle bort.

Det var de lenge, bare en og annen overlever ble kvikt ekspedert på flekken. Flekken ja, de etterlater flekker, setter spor. Så ble de flere, så mange at kilden måtte finnes, hvor gjemte de seg krekene og krypene, i krokene? De mørkeste krokene ingen tror de kan finne dem, smiler jeg ond.

Og jeg fant kilden, gjemmestedet, sammen med det omliggende ble de raskt forflyttet, denne gangen til sjøs, hvor ellers? Og jeg behøvde ikke vente lenge, snart var luften fylt av de større krekene, de som lever av krek og rek, åtseleter nummer en, den grådige måsa som fortærer hva det enn skal være de får slengt etter seg. Min kamp ja. Kampen mot melmøllen.

 

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , , , | 26 Comments

Brevet

Posted on April 7, 2012 by sirenia

Det er påskeaftens morgen, klokka har så vidt passert sju og jeg har vært oppe en stund. Lenge nok til å se dagen og sola stige i øst, alt tegner til å bli en vakker og god dag, med litt vilje så går det nok også slik…

I går, langfredag, var grå, ikke bare var den grå men det etterlengtede regnet kom som snø og nordausting, skikkelig rufsete var det, grep om hjerterota og vred, minnet på årstidenes brå skiftinger. Som dine, du skifter brått du også, helt til nå uten å forstå hvorfor. Kanskje til og med er det ikke noe å forstå, bare noe vi må leve med, lære oss å akseptere og innrette oss deretter?

Lenge trodde jeg dine problemer var grådigheten, du skulle ha og ha og ga deg ikke på harde livet, du kjempet og kjempet for å ha og ha, til å ”haha” av for å være litt morsom på din bekostning, og galgenhumoristisk på egen. For å få og ha mest mulig, skilte du ikke på ditt og mitt og vårt, hodet ditt var ikke slik innrettet, du husket det du ville og kunne.

Men nå, i dag påskeaften, etter den lange fredagen, og en lang natts hvile endelig, kom nye tanker og innsikter og med dem spørsmålene. Kan det være at det underliggende behovet er frykten for å miste, at du ikke tåler og takler tap, at den nitidige kontrollen du ønsker å utøve over alt og alle, underliggende skyldes det?

Det er ingen som har hvitere og renere fasade enn du, ting flyttes, males og stelles med som små barn, og aldri blir det bra nok og godt nok, du drives av en egen kraft og uro. Kan det være at din egen utilfredshet, usikre selvfølelse og uro skyldes at du er på indre flukt, bort fra ubehagelige tanker og følelser, frykten for å miste, miste dem du elsker, derfor så tør du ikke elske?

Du tør bare slippe små fjerter av negativitet, av egen indre smerte over ikke å forstå, over ikke å kunne forsone deg med at å elske fullt og helt betyr å møte frykten for å miste? For evig eies kun det tapte, er det den du sliter med, sorgen over det tapte og frykten for å tape mer? Når du kunne gledet deg over alt du har vunnet?

Så hvis jeg nærmer meg en kjerne, et knutepunkt, hva sier jeg da, annet enn å dele mine erfaringer? At livet har lært meg at jo mer jeg elsker, deler og gir, jo rausere og varmere jeg forsøker å være, jo mer får jeg? At å elske betyr å slippe opp og ut frykten for å miste og tape, og omfavne livet og kjærligheten, også deg?

NB: Personen i teksten er fiktiv, sammensatt av flere observasjoner.

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , , , , , , , | 18 Comments

Helligdager og Helligdommer

Posted on April 5, 2012 by sirenia

Vi lever i et kristent land samme hva vi sier og mener og hvilke valg vi har tatt ang tro og viten, samme hvor avkristnede noen sier vi er og mener vi er, påstår jeg fra havkanten i dag nokså bastant.

Når sorgen blir for stor, når møtet med det meningsløse krever mening, når vi opplever oss ekstra sårbare og små, ja da tyr de fleste av oss til barnetroen vår, vi folder hendene og ber til Gud og ber om styrke, kanskje?

Vi skriver skjærtorsdag og dagen begynte med sol og varme i leveggen her i sjøkanten, siden kom gråværet og smådrypp av regn, det velsignede regnet hvor mye har vi ikke lengtet etter det, både folk og fe, vi er ikke et folk som kan leve i ukesvis med bare sol, vi trenger regn, vi trenger vind, vi trenger skiftningene, kanskje?

Skjærtorsdag, dagen før dagen, den lengste dagen i året, lang fredag, hvem har ikke noen minner om den, enten det er fra barndommen eller siden? Selv har jeg minner om langsom dag med salme og sørgemusikk på ørene mens dagen sneglet seg av sted. Siden ble det siste dagen min far levde, den ble lang den også, å sitte ved sengen til en klippe som aldri skulle svikte, som skulle være der for evig. Evig ja.

Påsken i år, over tretti år senere, blir annerledes, tross dødens visitt hos naboen, tross sykdom som ikke vil slippe taket, kjennes gleden over livet, over nybygget, over det gode og skjønne altomgripende. Nesten hellig kanskje?

Så hva er hellig, er det personer, steder, bøker, høytider eller hva? Har du noe som er hellig for deg og hva? 

 

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , , , | 10 Comments

Ror eller Ratt eller bare Rør

Posted on April 1, 2012 by sirenia

Selv den tilsynelatende planløse beveger seg etter en plan, tror jeg, hvem kan vi beskrive som ikke gjør det? Tanken slår meg når jeg nå fullfører husdrømmen min, ethvert skritt, selv hvor små de enn var, ledet meg i riktig retning. Skuta Sirenia har verken seilt tilfeldig eller planløst, og nå har hun fått seg ror også, slik at kursen blir anda støere.   

For nå skal alt ”skrotet” fram, det som har ligget bortgjemt og glemt i kjeller og loft, det som har tatt opp plass og vært gjenstand for sukk og stønn. Som hjemmelagde flettede fendere, som grønne glasskulevøler, som luktende hamptau og ikke minst min fars selvbinte fiskegarn, bint med kjærlige ru never på hvalfangst og siden til sjøs i tankfart, skal danderes kunstferdig med stolte fingre.

”Skrotet” er naturfarga det meste, brune taukveiler, rødbrune garn og ikke minst de grågrønnblå fargene som Sirenia har hatt med seg hele livet, de gamle keramikktingene hun lagde for over 30 år siden, som de sønnen lagde, sammen med blyglasspeilet han også skapte, vakre hjemmelagde ting som minner om hav og sjø, minner om arven etter kystkulturbærere.

For bak tingene og fargene ligger nærheten og kjærligheten til kystkulturen, den har ligget der, mer eller mindre gjemt. Der ligger også tiltrekningen til det naturlige, det rustikke, brukte og slitte, nøysomheten, nærheten til røttene, identiteten og stoltheten over den, for hvem kan unngå å la seg berøre av det som er mektigere enn oss, naturen, havet og himmelen?

Her en dag falt jeg altså spontant og pladask for et gammelt seilskuteror, jeg sier ror andre sier ratt, det bare lokket og dro noe kraftig, jeg kunne ikke motstå det, for skjønnheten i symbolikken var overveldende, skipperen har tatt styringen ved roret over skuta, først jeg, siden sønnen, det skal bli fint…

Men altså, heter det ratt eller ror, skipsror/ratt, seilskuteror/ratt, dampskipsror/ratt, eller er det bare rør fra en sirene fra havet i sønda`n :)

 

 

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , , , , , , | 17 Comments

Speiling og Kampen om Kronene

Posted on March 28, 2012 by sirenia

Speiling er en nyttig metode for empati, men brukes speiling alltid riktig? Se på foto, det er tatt en solrik og stille ettermiddag i Solund, her er det ikke godt å se hva som er himmel eller hav, land eller vann. Altså, speilingen er nøyaktig lik det som det speiler. Og hvem er det når det gjelder personer? La oss ta et eksempel.

- Jeg synes det er feil å få uføretrygd når grunnen er livsstil. For store nettverk og sosiale forpliktelser, for mange ting å ta vare på, for mange oppgaver som skal løses, for perfekt fasade som gir utmattelse, mangel på mestring og depresjon, skal ikke være god nok grunn til å hente penger fra det offentlige, sier den ene.

- Hva med deg da, svarer den andre, er det riktig at du får uføretrygd og henter penger fra det offentlige?

- Jeg har mer enn ti kroniske plager, utfordringer og oppfølginger, svarer den første, du kan ikke sammenligne meg med deg, våre livssituasjoner er totalt ulike.

Altså, speiling i dette tilfelle er feil, personene det gjelder har for ulike utgangspunkt for speiling på det grunnlaget. Hvordan kunne speilingen vært gjort bedre, slik at personenes selvfølelse, identitet og verdighet ble ivaretatt?

Vi tenker, føler og mener ulikt, å speile betyr å sette seg inn i en annens tenkemåte, følelser og meninger, (og det er krevende for to personer kan ha totalt ulike virkelighetsforståelser,) først da kan vi i en viss grad forstå hvordan andre har det, vise omtanke og sympati.

Opplevelsen av smerte, sorg og lykke er også ulik, noen føler mye, andre mindre og noen føler ikke i det hele tatt, dvs de kan være følelsesmessig numne, avstumpede eller fordervede, for å bruke litt fordomsfulle begrep.

Speiling er en krevende metode, den krever både kunnskap og innsikt, men spennende kan det være. Eller?

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , , , | 20 Comments

Sokkesukk

Posted on March 23, 2012 by sirenia

Sirenia både sukker etter sokker og sukker fordi tiden løper så altfor fort. Det er verken tid til å lese aviser eller blogge, det eneste det blonde hodet er opptatt av er rydding, maling og husgreier, og slik kommer det til å bli lenge, er jeg redd, når jeg først er blitt bitt av basillen.

I dag har jeg rydda og sopt nybygget, sortert plank, spiker, isolasjon, ja du vet alt et bygg trenger, vi skal snart åpne innenfra kjøkkenet og jeg får ny utgang til terrasse og da må det jo inntil videre være ok der. Snekkerne har holdt på med taket, snart kommer taksteinen på, jeg har holdt på nedenunder.

Altså, historien er som følger, det går litt rundt for tiden, da jeg utpå ettermiddagen skulle ta på meg gårdagens sokker, fant jeg bare den ene, sikkert velkjent for de fleste. Under senga, under skrivebordet, neida, sokken var søkk vekk den, så jeg fant en ny sokk.

Da jeg skulle en rask tur på butikken, har knapt nok tid til det, tok jeg en kikk i speilet, og hva så jeg der, hva var den ekstra kulen på benet under tighs`en, på yttersida? Riktignok har jeg kulete muskuløse legger, men på siden? Jo da, det var sokken det, kan du tenke deg?

Og slik har jeg gått hele dagen, med snekkerne mine, med besøk til dem, den kjekke bryggemannen på naboøya, var det rart han gliste bredt? Sirenia med ullskjørtet på knærne og sokkene innenfor i buksene? Heldigvis ikke foran der mannfolkene har bul på buksa og sikkert en helt annen opplevelse av sokkesukk ;-)

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , | 24 Comments